I etikken og moralens verden blir ofte spørsmålet om rett og galt analysert gjennom et kaleidoskop av subjektive perspektiver. Denne artikkelen dykker dypt inn i en allmenngyldig, meta-etisk tilnærming, der fundamentet for moralske vurderinger er basert på prinsippet om frivillighet versus fysisk konflikt i form av tvang og vold. Ved å utforske dette skille, blir vi guidet til å forstå hvordan våre valg i møte med begrensede ressurser ikke bare avslører våre sanne preferanser, men også vår essensielle forståelse av moral og umoral. Menneskelig handling er målrettet adferd. Vi bruker midler for å nå mål. Konkrete fysiske midler, som det er knapphet på. Dersom andre, tilsvarende målrettede mennesker samtidig ønsker å benytte de samme fysiske midlene til å nå sine mål, er dette umulig, på den måten at en konkret gjenstand ikke kan brukes av to forskjellige mennesker til å oppnå to forskjellige mål, med mindre den er spesielt egnet, eller spesifikt designet, for oppgaven. Dersom jeg vil lese en bok og noen vil brenne den samme boken, så kan ikke begge bruke denne konkrete boken som middel for å nå sine mål, da det ene utelukker det andre.
Denne konflikten rundt knapphet er kjernen av vår virkelighet, da det finnes begrenset antall ressurser og en tilnærmet ubegrenset mengde menneskelige behov, og løsningen er binær - det er én av to:
1. Fredelig samhandling: Du planter poteter og jeg fisker, og sammen har vi fisk og poteter. Fellesskap og naturlig arbeidsdeling gjør oss sterkere sammen.
2. Konflikt: Det er dessverre ikke alle som kan eller ønsker å samhandle med andre på fredelig vis, og som heller har som mål å stjele, rane og plyndre, undertrykke, slavebinde og fysisk dominere, eller inngå i andre typer konfliktfylt samhandling.
Ens handlinger avslører ens reelle preferanser, noe som betyr at handlingene dine avslører hva du mener er riktig og galt når du møter situasjoner der du må velge mellom å være fredelig eller ufredelig.
Alle mennesker velger fredelig samhandling i større eller mindre grad, mens enkelte velger fra tid til annen, på mer eller mindre jevn basis, å bryte med dette for å nå sine mål, da de anser det som formålstjenlig og innenfor hva de anser som akseptabel adferd.
Dersom man er ufredelig betyr det dermed at det foreligger en implisitt aksept fra ens egen side for ufredelig adferd. Dette innebærer at du samtidig aksepterer at andre individer kan utvise ufredelig adferd overfor deg, noe som dermed legitimerer konseptet selvforsvar, der man bruker vold for å stoppe vold eller en realistisk trussel om utøvelse av vold.
Man kan ikke gå lenger i å definere hva som er rett og galt enn å etablere det faktum at det som er frivillig fra alle impliserte parter er rett, mens det som er ufrivillig er galt. Det finnes ingen annen målestokk for dyd og last enn subjektets egen opplevelse av en situasjon.
Dersom noen ligger sammen, er det bare de som vet om de har sex eller om det er snakk om en voldtekt.
Dersom noen slår hverandre, er det bare de som vet om det er en vennskapelig slåsskamp eller om det er snakk om et overfall.
Dersom noen henter skiene dine i garasjen din, er det bare du som avgjør om det er et lån eller et tyveri.
Forskjellen på disse tingene har utspring i hvorvidt det er frivillig eller ikke. Individuell aksept og eller fravær av dette er det fundamentale utgangspunktet for å definere godt og ondt.
Dersom man dømmer fredelige mennesker som umoralske, kommer man simpelthen med en subjektiv fremstilling av hva en selv, med ens egne verdier og mål, tenker om andre menneskers adferd. En slik observasjon kan ikke benyttes som grunnlag for å gripe fysisk inn i andre menneskers liv, da man ved å agere med vold eller tvang mot en såkalt umoralsk person samtidig har frasagt seg sin rett til å ikke bli utsatt for vold og tvang, og på den måten legitimert maktbruk i selvforsvar.
Etikken kan dermed ikke si noe mer om hva som er rett og galt, uten å operere ut ifra etikerens egne mål og verdier, som er like subjektive som alle andres. Dersom etikeren begir seg ut på å filosofere rundt hvordan fredelige mennesker bør føre sine liv, har han opphøyd seg selv til en selvhjelpsguru, og har for lengst tråkket ut av etikken og inn i ting som sosialfilosofi, økonomi og psykologi.