Egeninteresse er en sterk kraft innen filosofi og økonomi, antatt å være drivkraften bak menneskelig handling. Imidlertid kan tolkningen og anvendelsen av dette konseptet variere sterkt avhengig av det filosofiske rammeverket det betraktes fra.
Ayn Rand, gjennom hennes filosofiske system kjent som objektivismen, fremhever egeninteresse som en etisk dyd. Hennes forståelse av egeninteresse er verdiladet og forpliktet til et spesifikt sett av verdier. Den understreker nødvendigheten av veloverveide beslutninger som fremmer langsiktig lykke, velvære og overlevelse. Rands konsept av "egoisme" er i skarp kontrast til "altruisme", som hun anser for å være en doktrine som oppfordrer individet til å ofre egne interesser for andre.
Den verdinøytrale tilnærmingen, på den annen side, ser på egeninteresse mer formelt, som et grunnleggende aspekt ved all menneskelig handling. Den verdsetter ikke spesifikke etiske mål i seg selv, men anerkjenner at forskjellige individer kan ha ulike verdier og mål, og at disse kan endres over tid og under forskjellige omstendigheter.
Disse forskjellene har betydelige implikasjoner for klassisk liberalisme. Objektivismens normative natur, som argumenterer for at egeninteresse er en etisk dyd, kan oppfattes som ekskluderende for andre verdisett. Dette er fordi det foreskriver en spesifikk form for moralsk atferd som kan være i konflikt med andre etiske systemer. På den annen side, er den verdinøytrale tilnærmingen mer inkluderende. Ved å behandle egeninteresse som en universell drivkraft for menneskelig handling, anerkjenner den verdinøytrale tilnærmingen et bredt spekter av verdier og motivasjoner, og skaper et større rom for pluralisme.
Dette har viktige konsekvenser for klassisk liberalisme, en bevegelse som legger stor vekt på individuell frihet og fredelig sameksistens. Rands objektivisme, med dens spesifikke etiske krav, kan være mindre fleksibel når det gjelder å akseptere en mangfoldighet av etiske og kulturelle verdier.
Til syvende og sist, kan den verdinøytrale tilnærmingen bedre oppfylle det klassiske liberalismens idealer om pluralisme og toleranse. Ved å anerkjenne mangfoldet av menneskelige verdier og aspirasjoner, tjener denne tilnærmingen til egeninteresse som et robust fundament for en liberalistisk ideologi som ønsker å være åpen og inkluderende, og samle folk om prinsippene om individuell frihet.