I menneskets søken etter å forstå virkeligheten rundt oss, har matematikk vist seg å være et uunnværlig verktøy. Matematikk, skapt av menneskelig rasjonell tenkning uavhengig av direkte erfaring, har overraskende nok en utrolig evne til å beskrive virkeligheten. Men er matematikk en nøyaktig representasjon av universets fundamentale struktur, eller er det en kunstig forenkling skapt av menneskets behov for forståelse? Det er kanskje her vi oppdager at jo mer matematiske lover strever mot presisjon, jo mer tenderer de mot å bli abstrakte, og mister direkte kontakt med virkeligheten de prøver å kartlegge.
Virkeligheten, i sin dynamiske og uforutsigbare natur, kan ikke alltid reduseres til presise matematiske modeller. I denne konteksten foreslo Albert Einstein at mens fornuft og virkelighet er tett forbundet, er de ikke perfekt synkroniserte. Mens vårt rasjonelle sinn kan produsere ideelle modeller for å forstå verden, er disse modellene nødvendigvis forenklinger som aldri helt kan omfavne virkelighetens fullstendige kompleksitet.
Dette fenomenet peker mot en uunngåelig konklusjon: Mens menneskets rasjonelle tenkning er et godt verktøy for å skape forenklede, presise modeller, kan disse modellene bare gi en redusert og forenklet representasjon av den virkelige, fysiske verden. Dette er en påminnelse om universets ufravikelige lov om ufullkommenhet, som understreket av Stephen Hawking. Perfeksjon finnes simpelthen ikke; uten ufullkommenhet ville verken du eller jeg eksistere.
Men hva med menneskelig handling? Er dette området av virkeligheten også begrenset av vår forenklede konseptuelle forståelse? Praxeologi, vitenskapen om menneskelig handling, peker mot en annen retning.
Praxeologi skiller seg radikalt fra naturvitenskapene. De som prøver å bruke naturvitenskapelige metorder i studien av menneskelig handling vil mislykkes. Menneskelig handling, det sentrale studieobjektet for praxeologi, stammer fra samme kilde som menneskelig rasjonell tenkning. De er tett beslektet, og er i sin essens to forskjellige aspekter av samme fenomen. Det er nettopp dette forholdet som gir rasjonell tenkning muligheten til å forstå essensielle trekk ved handling gjennom ren tenkning.
Det er her praxeologi skiller seg fra naturvitenskapene. Konklusjonene som nås gjennom korrekt praxeologisk resonnement, er ikke bare sikre og ubestridelige, men de henviser også til virkeligheten av handlinger slik de eksisterer i livet og i historien.
Menneskelig handling skaper endring og er et element av kosmisk aktivitet og tilblivelse. Handling kan ikke kan spores tilbake til direkte årsaker, og må betraktes som en årsak i seg selv.
Med dette som grunnlag kan vi konkludere med at menneskelig handling er et område der vår rasjonelle tenkning kan omfavne virkeligheten direkte. Gjennom praxeologi kan vi nærme oss en forståelse av handling som er både nøyaktig, presis og dypt forankret i virkeligheten - en forståelse som utelukkende er bygget på menneskets evne til å tenke.
Comments